Jo, nå skal du høre. Hent deg en kopp kaffe eller te så skal jeg forsøke å forklare hvorfor jeg mener at dette også er relevant for deg, uansett hvor du jobber eller om du jobber.
22.mars ble en Digital agenda for Norge for første gang presentert i form av en Stortingsmelding: (Meld. St. 23 (2012–2013) – IKT for vekst og verdiskaping. (bildet er lånt av www.digi.no)
Formålet med denne meldingen er å legge frem regjeringens politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon.
Hvorfor er dette viktig? Hvorfor skal du og landets øvrige innbyggere bry seg om dette?
Jo, av tre viktige årsaker:
1) det offentlige står ovenfor en massiv digital transformasjon (feks innenfor Helse) finansiert av oss skattebetalere og
2) IKT som næring er Norges tredje største målt i omsetning (uten å være definert som en av Norges viktigste næringer…) og
3) IKT næringen er fundamentet for økt konkurransekraft for alle andre næringer.
For det er nemlig INGEN næringer i Norge som ikke er direkte påvirket av den teknologiske utviklingen. Næringer som sittende regjering utvikler nasjonale strategier for er kjente sektorer som marin, maritim, energi, miljø og reiseliv. Alle disse næringene har en fellesnevner for å lykkes, evnen til å omfavne, benytte og å kapitalisere på teknologiens muligheter for å øke sin konkurransekraft.
Vi har forutsetninger for å bli best, men vil vi det?
Er det ikke opplagt at vi bør utvide våre tradisjonelle satsingsområder med et nytt, med IKT? Vi kan, hvis vi vil, sørge for at IKT blir et næringsområde hvor Norge kan utvikle spesialkompetanse og opparbeide seg særlige fortrinn som å bli det landet med den mest innovative offentlige sektoren. Hvis vi vi vil, for vi må ikke, det brenner ikke under beina våre – ennå.
I følge Digit rapporten fra januar 2013 (en rapport som kartlegger flaskehalsene for digital verdiskaping i Norge) scorer Norge midt på treet i Europe’s Digital Competitiveness Report når det kommer til salg av varer og tjenester på nett.
Det betyr at vi har en fantastisk posisjon til å ville mer. Som norske Google sjef Jan Grønbech sa på lanseringen av den digitale agendaen ; vi er ikke et innovativt IT-land, men har alle forutsetninger for å bli det. For som Grønbech minner oss om, det norske folk er i særklasse, vi er de mest digitale i verden. Ingen har flere smart telefoner, ingen har større bredbåndsdekning.
Hva mer skal til for at denne næringen blir definert som en av Norges viktigste for fremtiden? Mye, men en bred politisk forståelse, forankring og økning i allmenn interesse for næringen ville ha gjort underverket . Tenk om politikerne våre ble like opptatt av teknologi som reiseliv og fisk, det hadde vært noe det, men det må drives av flere, ikke minst av av bransjen selv, og av deg og meg . (bildet er lånt av www.idg.no)
Hvordan skal vi klare å øke engasjementet og interessen for IKT?
IKT er et område som mange nordmenn er interessert i, men ikke mange nok. Det er det mange årsaker til. Vi kjenner alle godt til teknologiens rolle i utvinning av olje og i norsk ingeniørvirksomhet, men der stopper det også for mange. Først og fremst er det et fagområde som tradisjonelt snakker et eget språk som betyr mye for få. Ord som Cloud, SAAS, PAAS, SOA, VoiP, WLAN og lista er lang.
IKT er også assosiert med store, komplekse og dyre prosjekter som ikke leverer på tid og budsjetter. Faglig er det krevende for våre politikere til å sette seg inn tematikken, og den har hittil hatt liten nedslagkraft hos folket og gir lite oppmerksomhet i media med mindre det er dårlige nyheter. Altså, ikke et opplagt område politikerne kjemper om for oppmerksomhet. Risikoen og kunnskapsterkselen anses fortsatt som stor. Det er ikke nok med en aktiv IT minister, dette må forankres mye bredere og tverrpolitisk.
En tredje utfordring som vi i bransjen selv må ta ansvar for, er å demonstrere teknologiens betydning for sluttbrukere og hvordan teknologiens rolle bidrar med å løse viktige samfunnsoppgaver som frigjøring av varme hender i helsesektoren. Mange i bransjen vår er gode på det, men det blir stykkevis og delt. Vi må ta av oss produkthattene og bistå i flere saker enn de som naturlig representerer egne selskapers hovedfokus. Det er helhetsperspektivet som er krevende her, ikke enkeltløsningene.
Mange av oss må slutte å sutre også. Bare se på avisoppslagene, de sier sitt. Vi klager på at det offentlige ikke har innkjøpskompetanse, at politikere ikke skjønner bæret av teknologiens betydning, at NAV velger feil løsninger og leverandører, ja listen er lang, og mye av kritikken har nok også sine sannhetsøyeblikk. Ja, klart vi må si i fra, men er vi like gode på å koordinere oss på tvers og å fremsnakke oss sjøl som bransje og ikke minst kundene våre (det offentlige er et stort og komplekst kundegrunnlag) som feks maritim industri er? Min opplevelse etter 17 år i IT bransjen tilsier at det ikke er tilfelle.
Når vi nå har fått en nasjonal digital agenda så har politikerne gjort et stort fremsteg i å sette IKT på nasjonal dagsorden. Det er en begynnelse, en viktig begynnelse. Omfavner den alle områder? Dekker den alles interesser? Nei, men det er heller ikke mulig, derfor ønsker jeg at vi først og fremst ønsker den hjertelig velkommen og fokuserer på de store perspektivene som forankring og fokus før vi setter i gang skytset på å finne fem feil – for det er vi gode på, og det er bra det, vi kommer til å trenge alle perspektivene og detaljene på sikt. (bildet er lånt av www.nettavis.skolenettet.no)
Offentlig sektor – der 1 av 3 nordmenn jobber
Det er mange oppgaver som skal løses i det norske samfunnet med digital fokus som vil bety mye for oss alle. La oss begynne med offentlig sektor, en sektor hvor 1 av 3 nordmenn jobber. Offentlig sektor er den virksomheten som skal sørge for felles oppgaver og forvalte felles verdier i samfunnet vårt. Den offentlig forvaltning består av statsforvaltningen (inkl. trygdeforvaltningen) og kommuneforvaltningen (kommuner og fylkeskommuner). Hovedoppgaven er å produsere fellestjenester, som i hovedsak er finansiert via skatter og avgifter. (bildet er lånt fra www.adecco.no)
Derfor bør vi skattebetalere være ekstra interessert i hvordan IKT kan bidra til at vi får mer igjen for pengene vi betaler inn. Hittil har det vært mye fokus på IKT prosjekter i det offentlig som har gått galt og på traurige anskaffelsesprosesser som frustrerer både bestillersiden og leverandørsiden. Dette er ikke et enkelt bilde å løse, men lett å angripe. Men vi må huske en ting, dette handler om mye mer enn IKT verktøy. Digitalisering av det offentlige handler om ledelse, prosesser, mennesker OG deretter IKT verktøy. Det handler først og fremst om ledelse av og med folk, ikke teknologi.
Digitaliseringsepoken som vi nå er i representerer store endringer i måten vi jobber på, hvordan vi samhandler med andre og hvordan vi forventer at tjenester og løsninger skal leveres fra henholdsvis NAV, Plan og Bygningsetaten, Politi, forsvar, justis- og utenriksvesen.
Dette er komplekse endringsprosesser som blir enda mer komplekse når vi skal sørge for samspill mellom statsforvaltningen, kommunalforvaltningen og det private næringsliv. Ledelse, politikk og jus er tre viktige rammevillkår som også er i endring og som danner viktige muligheter og begrensninger på vårt nasjonale ambisjonsnivå. Synlighet er en svært viktig start, og også fremsnakking av næringen som IT ministeren var tydelige på da hun lanserte vår første nasjonale digitale agenda.
Så hvor går vi fra lanseringen til implementering?
Jeg tror det er fem svært viktige perspektiv som må jobbes med fremover nå:
1. En omfattende nasjonal IKT opplysningskampanje – som demonstrerer hvordan digitalisering påvirker oss som brukere og vårt samfunn (kjøres av Direktoratet for Teknologi, Difi?
2. Ledelse & mandat (klart mandat for ledelse og gjennomføring av planer, hvem bestemmer hva over hvem når? dette er svært viktig og litt utydelig i dag)
3. Ambisjonsnivå (litt bedre eller helt i toppsjiktet? hvilke fokusområder implementeres først og hvordan måler vi? )
4. Grunnprinsipper (rundt sikkerhet, deling av data, opphavsrettigheter, personvern etc)
5. Grunnmurselementer (sikre spredning av digital kunnskap, infrastruktur som bredbånd til folket etc)
Et «IT forlik»?
To av de største forutsetningene for å få dette til er langsiktighet og fokus. Da må tverrpolitisk enighet på plass for å sikre fremdrift tror jeg. Vi kan ikke være avhengig av sittende regjeringers kortsiktige fokus og tidkrevende politisk krangling som basis for hva som prioriterer ulikt innhold og initiativ Det vil sanere store, komplekse transformasjonsprosjekter som må settes i gang nå og som vil ta tiår å gjennomføre på grunn av kompleksiteten. Derfor, er det relevant å tenke et IT forlik? Som klimaforliket?
Et slikt forlik sikrer en viktig reform som alle partier kan omforenes rundt og som omfatter alle involverte parter. Videre kan et slikt forlik definere tydelige ambisjoner og forutsetninger. Det betyr ikke at alt er perfekt og at alt vil gå på skinner, men den vil bidra til at vi løfter fokuset på IKT der det skal være, der det må være hvis vi skal lykkes med den digitale transformasjonen i vårt norske samfunn.
Dette er en oppgave for alle, vi må engasjere oss, vi må bruke tiden på gjennomføring mer enn vi krangler politisk om innhold. Vi må ha fokus på hva vi skal oppnå og hvordan, ikke starte med innkjøp av IKT verktøyene for å stilne stormen en kort periode. Gjør vi det kan Norge bli verdens mest innovative IT land.
Hva mener du?
Representerer ikke teknologi og digitalisering av det offentlige og næringslivet en viktig og stor nok reform i samfunnet vårt til at næringen bør bli definert blant Norges viktigste? Er ikke du også opptatt av hva skattepengene våre skal brukes til her når det er du som skal sitte igjen som bruker av tjenestene det være seg i møte med helsevesenet, med NAV med Politi eller med Bygg og Plan?
Hvordan skal vi klare å sikre det helt nødvendige brukerperspektivet i våre store transformasjonsprosjekter? Hva er argumentene for at vi ikke skal kunne etablere en «forliks» tankegang på dette området? Hvilke andre alternativer har vi for å sikre fart, engasjement og gjennomføring? Hva skal til for at DU blir engasjert i dette? (bildet er lånt fra www.tvrose.wordpress.com)
